Jeg har funnet fram min personlige bok, og velger å dele noe av det jeg har skrevet...
Kall det gjerne dikt, men for meg er det bare tanker.
Det første "diktet" er veldig personlig og skrevet til en person som har og betyr mye for meg på utrolig mange områder.
Hun er dessverre ikke lenger i blandt oss, men jeg VET hun lever med meg og er her sammen med meg... Kan på mange måte føle hennes nærvær.
Farvell.
Nå står jeg vet din grav, helt forlatt.
Og tenker på deg og de stundene vi har hatt.
Jeg faller ned på mine knær, å som jeg ønsket du var her.
Livet som du var så glad i,
og hvis du bare visste hvor vondt det er å miste en mann er glad i..
Tårene renner fritt,
her jeg sitter på det siste hvilestede ditt.
Du vil alltid ha en egen spesiell plass i hjerte mitt.
Savner deg utrolig mye Maiken Aanes Christensen.
Meningen med livet????
Jeg tar meg selv mange ganger i det å tenke,
Hva er meningen med livet?
Hvorfor skal livet være noe som er så meningsfylt?
Det er så utrolig lett å fokusere på det negative, og faktisk glemme det positive.
Hva skal vi med krig?
Hva skal vi med sykdommer?
Hvorfor blir mennesker drept,
og hvorfor dør uskyldige små barn?
Hvorfor har vi innsest?
Hvorfor i alle dager finnes pedofili?
Hva er meningen med at et voksent menneske skal "tukkle", og ødelegge små barns barndom og liv?
Skal ikke barndommen være noe fint å tenke tilbake på?
Hvorfor blir noen mennesker bobbet, for at de ikke er akkurat som DEG?
Hvorfor har vi det som kalles sorg, i så ufattelig mange former?
Hvorfor blir noen avhengig av alkohol og dop?
Er det de såkaldte "svake" mennesker?
Hvorfor lider noen av angst og fobier?
Så hva er EGENTLIG meningen med livet?
Nå som årene har gått og jeg har blitt "eldre", har jeg lært meg å fokusere på de enkle tingene som faktisk betyr noe.
Regninger, jobb og elendighet er bare bekymringer, det finnes verdier som betyr så utrolig mye mer en det.
Bare det å ha gode venner, ha et hjem og en familie som bryr seg!
Ingenting er vell vakrere en to mennesker som virkelig elsker hverandre, gifter seg og skaper et trygdt og godt hjem!
Hva med det å få muligheten til å kunne føde og oppdra barn?!
Ingen kjærlighet er så ærlig, som kjærligheten fra et barn..
Bare så enkle ting som det å våkne hver morgen å tenke, takk for at jeg er frisk og rask...
Det å ha en jobb å kunne gå til, et hjem å komme hjem til, å ha mat på bordet og varme klær i skapet.
Og det å ha mennesker rundt seg, som støtter og forstår deg når motgangen er som værst.
Det å bli elsket for akkurat den du er.
Det er de små verdiene i livet, som gjør at det faktisk er en menine med livet.
"Et lite barn"
-Et lite barn leker i hagen.
-Et lite barn faller og slår seg.
-Et lite barn gråter på mammas fang.
-Et lite barn leker i onkelens hage.
-Et lite barn MÅ ta på onkelens "mage".
-Et lite barn gråter på mammas fang.
-Et lite barn, blir ikke hørt av gudsbønn.
-Et lite barn sliter med en skyldfølelse, for noe det ikke har gjort.
-Det lille barnet har blitt en voksen pike, men samtidig liten og redd.
-Det voksne barnet er psykisk sliten.
-Det voksne barnet ønsker seg tilbake, til den gang det var et lite "frø"
-Leste i avisen, at det voksne barnet, nå er funnet dø.
-Hege-
Jeg synes igrunn det er nok!!!!
